Hypothyreose hos hund

 

Av dr. scient Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i NKK

Fra Hundesport nr. 5, 2000

Hypothyreose – svikt i skjoldbruskkjertelen – er i dag en velkjent sykdom hos
hund. For få år siden trodde man at det var enkelt å stille denne diagnosen på
bakgrunn av en blodprøve. I dag vet vi imidlertid at thyroxinnivået i blodet blir
påvirket av mange andre faktorer enn sykdom.
Det foreligger klare raseforskjeller og aldersforskjeller. Dette innebærer at
det som er normalt for én rase ikke nødvendigvis er normalt for en annen rase,
og det som er normalt for en gammel hund er ikke normalt for en valp eller
unghund av samme rase. Vi vet også at medikamenter og tidspunkt i
reproduksjonsfasen har betydning for thyroxinnivået. Dessuten vil også andre
sykdommer kunne påvirke produksjonen av thyroxin.
Det er følgelig ikke enkelt å stille diagnosen hypotyreose, og sannsynligvis har vi tidligere overdiagnostisert sykdommen. I enkelte hundemiljøer synes det som man har en overdreven tro på tilskudd av thyroxin i atferdsterapien. Det er imidlertid viktig å være klar over at tilskudd av thyroxin til hunder som ikke har hypotyreose på ingen måte er å anbefale!
Sykdommen ser ut til å være vanligere hos noen hunderaser enn hos andre.Enkelte klubber mener sykdommen er så vanlig i rasen at man har krav om testing av thyroxinnivået hos avlsdyr. Men er dette virkelig den rette veien å gå for å redusere forekomsten av sykdommen?

Hormonet thyroxin produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). Reguleringen av thyroxin-produksjonen er vist i figuren. Produksjonen styres fra hjernen, nærmere bestemt hypofysen som produserer et hormon som kalles TSH (thyroideastimulerende) hormon). Produksjonen av dette hormonet blir igjen styrt av en annen del av hjernen, hypothalamus, som produserer hormonet TRH(TSH-stimulerende hormon). Konsentrasjonen av thyroxin i blodet har betydning for produksjonen av TRH og TSH. Lavt thyroxinnivå i blodet gir økt frigjøring av TRH som gir økt frigjøring av TSH som så gir signal til thyroidea om å øke frisettelsen og produksjonen av thyroxin. Ved høyt thyroxinnivå blir signalene omvendt. Hjernen gir da beskjed om å redusere produksjonen.

Hypothyreose innebærer at det produseres for lite thyroxin slik at nivået i blodet blir for lavt. Årsaken til dette kan være en feil i selve skjoldbruskkjertelen (primær hypotyreose) eller en feil i hypofysen (sekundær hypotyreose). Den sekundære hypotyreosen skyldes oftest svulster i hypofysen som medfører for lav produksjon av TSH. Hos hund angis det at over 95 % av kliniske tilfeller av hypotyreose skyldes den primære formen.

Primær hypotyreose kan deles inn i to hovedtyper:

1. Autoimmun lymfocyttær thyreoiditt.

Kroppens eget immunsystem angriper skjoldbruskkjertelen. Symptomer på sykdom vil oppstå når mer enn 75 % av cellene er ødelagt. Arvelige faktorer antas å kunne ha betydning for utvikling av denne sykdommen.

2. Idiopatisk follikulær atrofi. Skjoldbruskkjertelen skrumper inn av ukjent årsak. I tillegg til disse hovedformene kan hund en sjelden gang ha en medfødt form for hypotyreose. Men hypotyreose kan også forårsakes av medikamentell behandling. Hvis en hund som har normal produksjon av thyroxin likevel behandles med thyroxin, vil kroppen gjøre det den kan for gjenopprette normalt nivå av dette hormonet. Derved reduseres kroppens egen produksjon av thyroxin. En thyroxinbehandling som avsluttes brått, vil derfor kunne medføre hypotyreose selv om hunden i utgangspunktet var normal – rett og slett fordi behandlingen nedsetter kroppens egenproduksjon. Et annet medikament som påvirker thyroxinnivået i blodet, er kortison.

Hvordan virker thyroxin?

Når TSH frigjøres fra hypofysen, vil thyroidea frigjøre to former av thyroxin: T4 og T3. Ved behov omdannes T4 i forskjellige vev til T3, som er 3-4 ganger så effektivt som T4. I blodet finner vi mest T4. Dersom det skjer noe som gjør at kroppen får et akutt behov for thyroxin, omdannes T4 til T3. T4 kan også virke direkte. Thyroxin inngår i stoffskiftet i alle kroppens celler og påvirker hastigheten av mange av kroppens reaksjoner. Derfor kalles dette hormonet ofte «stoffskiftehormonet» eller «aktivitetshormonet».

Virkninger av thyroxin

  • Regulerer energiomsetningen
  • Stimulerer varmeproduksjonen i de
  • fleste celler – øker forbruket av oksygen
  • i alle vev unntatt hjernen
  • Nødvendig for normal lengdevekst
  • Nødvendig for normal utvikling av
  • sentralnervesystemet hos fosteret og
  • den nyfødte valpen
  • Stimulerer ledningshastigheten av
  • impulser i nervesystemet
  • Påvirker funksjonen av andre hormoner

Symptomer

Disse allsidige funksjonene gjør at symptomene ved unormal regulering kan variere mye.

Hvis det produseres for mye thyroxin (hypertyreose), vil aktivitetsnivået bli høyt: Hunden blir rastløs og går ned i vekt pga høy forbrenning. Dette sees imidlertid sjelden hos hund, men er vanligere hos eldre katter.

Hvis det produseres for lite thyroxin (hypotyreose), vil vi få motsatte symptomer fordi mange av kroppens reaksjoner skjer for langsomt. Her er det satt opp endel symptomer som kan forekomme ved hypotyreose. Det er imidlertid viktig å være klar over at symptombildet varierer, slik at ikke alle hunder med hypotyreose har de samme symptomene:

Vanlige symptomer ved hypotyreose

  • Nedsatt aktivitet både fysisk og psykisk. Mentalt nedstemt. Langsommere bevegelser – lite aktiv
  • Økt vekt til tross for samme eller redusert fôrinntak
  • Varmekjær – fryser lett og vil gjerne ligge inntil ovnen
  • Endret pelskvalitet. Tørr og utrivelig pels. Økt røyting og langsommere tilvekst av pels. Kan miste så mye pels at den får hårløse partier, gjerne symmetrisk på kroppen.
  • Økt flassing, dårligere hudkvalitet hvor det lett oppstår infeksjoner
  • Økt pigmentering av huden
  • Reproduksjonsproblemer. Uregelmessig eller manglende løpetid. Dårlig fruktbarhet. Abort / svaktfødte valper. Nedsatt kjønnsdrift. Atrofi av testikler (skrumper inn). Dårlig sædkvalitet
  • Dårlig koagulasjon av blod
  • Nedsatt vekst (påvirker bl.a. produksjonen av veksthormon)

Diagnose

Diagnosen stilles av dyrlegen på grunnlag av kliniske symptomer, sykehistorien og blodundersøkelse. Man kan få målt totalt T4, fritt T4, T3 og TSH. Enkelte steder måles tyroglobulin antistoff. Man skal imidlertid være klar over at et lavt normalnivå (eller overgangsnivå) muligens kan være en tidlig hypotyreose, men dette er slett ikke alltid tilfelle. I slike tilfeller er det ofte nødvendig å ta en ny prøve etter en stund for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Et noe lavt nivå (under normalnivået) kan bety at hunden har sykdommen hypotyreose, men ikke alltid med mindre hunden har typiske symptomer. Det nemlig en rekke forhold som påvirker kroppens thyroxinnivå og som må tas med i betraktningen når resultatet av en thyroxintest skal vurderes.

Eksempler på forhold som senker kroppens thyroxinnivå

  • Sult eller feilernæring
  • Diabetes melitus (sukkersyke)
  • Nyreproblemer
  • Leverproblemer
  • Enkelte legemidler
  • Cortisonpreparater
  • Fenylbutason
  • Enkelte anestesimidler (narkose)
  • Antikrampemidler
  • Sulfapreparater

Eksempler på forhold som øker kroppens thyroxinnivå

  • Drektighet
  • Høyt kaloriinntak

I tillegg er kroppens thyroxinnivå – i likhet med nivået for aktivitet og vekst – avhengig av hundens alder. T4 er angitt å være 2-5 ganger høyere hos valper de første 3 mnd. enn hos voksne. Nivået synker med alderen, og undersøkelser viser at det er ca. 50 % lavere hos en hund på over 11 år enn en på 1 år. Nyere forskning viser også at det er store raseforskjeller når det gjelder totalinnholdet av thyroxin i blodet hos normale hunder. Dette kan ha en viss sammenheng med hundenes størrelse, idet små raser har høyere totalinnhold av thyroxin enn middels og store raser. Men kroppsstørrelsen alene er ikke hele forklaringen. Undersøkelser av forskjellige raser av samme størrelse viser også klare raseforskjeller i innholdet av thyroxin i blod hos friske hunder.

Alle disse forholdene gjør det vanskelig å stille diagnosen hypotyreose. Man prøver stadig nye veier innen diagnostikken. I England måler de nå også TRH, i Danmark tas vevsprøver av kjertelen (biopsier). Flere steder måler de thyroglobulin  antistoff, men selv ikke denne testen vil alltid gi et entydig svar.

Behandling

Behandlingen av hypotyreose består i å gi hunden thyroxin i form av tabletter. Hunden må følges opp hos dyrlegen. Behandlingen vil vare hele livet, og forutsatt at diagnosen er riktig vil hunden ha gode framtidsutsikter til å fungere som en familiehund. Man skal imidlertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på thyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt thyroxinnivå i forhold til aktiviteten som det en normal hund har.

Tilførsel av thyroxin til en hund vil øke hastigheten av mange av kroppens reaksjoner. Populært kan vi si at hunden får et økt stoffskifte eller økt forbrenning. Energiomsetningen økes, noe som medfører økt aktivitetsnivået, økt tilvekst av pels av god kvalitet, hunden kan gå ned i vekt osv.

Dette gjelder også for hunder som i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose. Tilførsel av thyroxin til normale hunder gir et kunstig høyt thyroxinnivå. Kroppens reaksjon på dette er som tidligere beskrevet å motvirke dette ved å sette ned sin egen produksjon av hormonet. For å opprettholde den effekten som det kunstige høye nivået gir, må dosene av thyroxintabletter økes. Kroppen reagerer igjen ved å senke sin produksjon ytterligere. Så økes dosen ytterligere osv. Det bør være innlysende at dette er en svært uheldig vei å begi seg inn på. Thyroxinbehandling skal kun brukes til hunder som virkelig har sykdommen hypotyreose.

Årsak – arv

Det er gjort flere undersøkelser mht. arvelighet. Hos menneske kjenner man til en arvelig betinget autoimmun thyreoiditt som har store likhetspunkter med samme type hos hund. Flere undersøkelser hos hund viser familiære sammenhenger ved denne typen. Det er vist at sykdommen forekommer hyppigere hos enkelte raser enn hos andre, noe som indikerer at arvelige faktorer har betydning for forekomsten. Undersøkelser med måling av tyroglo-bulin antistoffer i et stort materiale hos en rekke raser understøtter hypotesen om en arvelig komponent.

Bør man ta hensyn til hypotyreose i avlsarbeidet?

Selvfølgelig bør man ta hensyn til denne sykdommen i avlsarbeidet. Målet med avlsarbeidet er jo nettopp friske, funksjonsdyktige hunder! Men på grunn av alle de faktorene som kan påvirke hundens thyroxinnivå, er ikke testing av flest mulig hunder uten kliniske symptomer den rette veien å gå. Skal rutineundersøkelser ha noen funksjon i avlen, er man avhengig av en sikker diagnose. Dette kan være vanskelig når det gjelder blodundersøkelse med hensyn på hypotyreose.

Hvordan skal vi da kunne ta hensyn til hypothyreose i avlen?

Et enkelt grunnprinsipp i hundeavlen er at kun klinisk friske hunder bør brukes i avl.

Hunder med kliniske symptomer og/eller som går på medikamentell behandling for sykdommer som man ikke med sikkerhet kan si at ikke skyldes arvelig disposisjon, er ikke tilrådelig å bruke i avl!

En hund med symptomer på hypotyreose må undersøkes hos dyrlege og en eventuell diagnose stilles på bakgrunn av sykdomshistorie, klinisk undersøkelse og blodprøve. Blir diagnosen bekreftet, behandles sykdommen – men hunden brukes ikke i avl. Har den ikke hypotyreose, behandles den ikke med thyroxin. Hvorvidt den kan brukes i avl, er selvsagt avhengig av hundens øvrige helse og egenskaper.

Et annet viktig hjelpemiddel for å redusere forekomsten av sykdommen, er kunnskap om avlshundens slektninger. Dette innebærer at man får greie på hvilke hunder i rasen som har sykdommen. Her må alle være med å ta ansvar.

Dersom en hund med kliniske symptomer har fått diagnosen hypohtyreose, bør man få dyrlegen til å skrive en rapport som man selv sender til klubben (avlsråd, sunnhetsutvalg eller lignende). På denne måten kan klubben kartlegge forekomsten av sykdommen og finne eventuelle «risikofamilier». Denne kunnskapen må brukes fornuftig, slik at man opprettholder folks ærlighet samtidig som man arbeider for å få friskere hunder gjennom reduksjon av forekomsten av sykdommen. Man bør absolutt unngå å pare to hunder som begge har nære slektninger med hypotyreose. Men for å få dette til, er man helt avhengig av sikker informasjon, ærlighet og samarbeid!

Referanser

• Bremnes H. Hypothyreose. I: Indrebø A (red).

Genetikk, avl og oppdrett. Norsk Kennel Klub 1999:131-32.

• Haug E, Sand O, Sjaastad ØV.

Menneskets fysiologi. Universitetsforlaget 1992: 206-10.

• Nachreiner RF, Bowman MM, Graham PA, Refsal KR, Bolliger AP.

The prevalence of thyroglobulin antibody is strongly influenced by breed: a retrospective study of 45.131 canine thyroid diagnostic test results. Proceedings 9th Annual Congress of the European Society of Veterinary Internal Medicine. Italy 1999.

• Palolahti TI, Järvinen A-K. Serum total thyroxine and thyrotropin concentrations in clinically normal dogs representing two canine breeds. Proceedings 9th Annual Congress of the European Society of Veterinary Internal Medicine. Italy 1999: 53-56.

• Peterson ME, Ferguson DC. Thyroid Diseases. I: Ettinger SJ (red).

Textbook of veterinary internal medicine. Diseases of the dog and cat. WB Saunders 1989: 1632-75.